NLM har en god del misjonærer i Japan, vi har ikke treft alle, men en god del. De har noen fellesnevnere: En utrolig gjestfrihet, selvoppofrelse, og en egen evne til å få gjester til å ha det bra! Fra de første dagene hvor Liv tok seg av oss, videre til Aotani og bibelskolen hvor Marit og Ingebjørg sørget for kjempebra opplegg mens ettåringen Helgi og Lise hjalp til med guiding, så til Matsue hvor vi tok inn på byens beste hotel - hjemme hos Inger, har vi blitt servet og behandlet som konger. For ikke å glemme Tor Inge Østebø som sørget for transport og henting i forbindelse med turen til Matsue, og Jorunn som var guide denne siste dagen i byen. De har virkelig gjort sitt beste for å gi oss et fantastisk opphold. Jeg bøyer meg i støvet. Disse menneskene har nok å gjøre fra før av, men allikvel stiller de opp og bruker masse av sin fritid på at vi skal ha det bra og trives her ute.
Jeg er utrolig takknemlig for muligheten jeg har fått til å se dette landet og misjonsarbeidet som drives her. Jeg oppfordrer alle til å ta med misjonærene og arbeidet i bønnene. Hverdagene kan være tunge - og da er det godt å bli husket på. Og be om at misjonærene skal kjenne at de ikke er alene i arbeidet, men har Jesus Kristus som går sammen med dem! Det er en enorm trygghet og styrke!
Da gjenstår det bare for meg å si adjø her fra Japan
Sayånara!
mandag, desember 8
Siste dag...
Da var siste dag i Japan kommet...Skikkelig merkelig følelse. De første dagene gikk tida så seint, og følte at jeg hadde vært her i en evighet etter 5 dager. Men nå har tida bare forsvunnet rett ut!
Men men...
Vi dro fra Matsue til morran i dag, og var i Kobe i halv ett tida. Klokka to dro vi på byen med tidligere nevnte Jorunn, og i lag med hun traska vi rundt i mange av de mindre kjente, men dog mer interessante gatene i Kobe by - og endte til slutt på en indisk restaurant. Sterk, men veldig god mat!
Dagens sammentreff var da dumpa på et par andre nordmenn i handlegata i sentrum av Kobe. "Hvor er dere fra?" spurte jeg - "Big i Grimstad" var svaret - og dermed var det gjort. Så det endte med at vi var sammen med dem resten av kvelden - ned til havna i Kobe - rundt på kjøpesentre - osv. Skulle hilse så masse til alle på Fjellheim som kjenner noen på BiG, da spesielt til sygna-gjengen:-) Og til Solgunn og John André kommer en spesiell hilsen fra Kristian Alfsvåg.
Nå sitter jeg å skriver de siste linjene i bloggen.
Beklager at disse siste postene ble noe hastverksarbeid, men fikk rett og slett ikke gjort det i Matsue, så da ble det slik. Skal se om jeg får finpusset litt på det, og lagt ut noen bilder også.
Da gjenstår det bare å takke for alle som har lest, alle som har husket på oss og bedt for oss mens vi har vært her ute. Det har vært helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige for den gjestfriheten vi har blitt møtt med.
TUSEN TAKK
Men men...
Vi dro fra Matsue til morran i dag, og var i Kobe i halv ett tida. Klokka to dro vi på byen med tidligere nevnte Jorunn, og i lag med hun traska vi rundt i mange av de mindre kjente, men dog mer interessante gatene i Kobe by - og endte til slutt på en indisk restaurant. Sterk, men veldig god mat!
Dagens sammentreff var da dumpa på et par andre nordmenn i handlegata i sentrum av Kobe. "Hvor er dere fra?" spurte jeg - "Big i Grimstad" var svaret - og dermed var det gjort. Så det endte med at vi var sammen med dem resten av kvelden - ned til havna i Kobe - rundt på kjøpesentre - osv. Skulle hilse så masse til alle på Fjellheim som kjenner noen på BiG, da spesielt til sygna-gjengen:-) Og til Solgunn og John André kommer en spesiell hilsen fra Kristian Alfsvåg.
Nå sitter jeg å skriver de siste linjene i bloggen.
Beklager at disse siste postene ble noe hastverksarbeid, men fikk rett og slett ikke gjort det i Matsue, så da ble det slik. Skal se om jeg får finpusset litt på det, og lagt ut noen bilder også.
Da gjenstår det bare å takke for alle som har lest, alle som har husket på oss og bedt for oss mens vi har vært her ute. Det har vært helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige for den gjestfriheten vi har blitt møtt med.
TUSEN TAKK
Halleluja! Halleluja!
Søndagens første post var møte i en kirke ca 20 min utenfor Matsue. Kirken ble i sin tid startet av NLM, men i dag drives den med en ung nasjonal pastor. Kirkens gudstjeneste likner en del på den gudstjenesten vi har i kirken i Norge i dag - med ganske fast opplegg, men ikke liturgi på samme måten. Det var samlet ca 15-20 til møte, som handlet om Advent, og om Johannes - "Gjør Herrens veier rette".
Etter gudstjenesten bar det rett til en katolsk skole i byen, hvor årets julekonsert skulle finne sted. Inger driver også en gospel club, der mange av dem fra bibel club er med, i tillegg til en del andre. Vi sang en medley med engelske julesanger, og Shout to the Lord på både japansk og engelsk. Heidrun og jeg prøvde så godt vi kunne å synge med på den japanske delen, men trykte skikkelig til på den engelske. Det var flere andre kor som deltok på julekonserten også, og en gjeng med damer som spilte klokkespill. Disse var direkte drevne, og spilte "Ding, dong merrily on high" med skikkelig tempo. Det desidert morsomste innslaget på konserten var en gjeng med barnehageunger som sang 3 sanger. Rudolf er rød på nesen, glade jul og én ukjent. De var fantastisk søte, og sang av full hals! Skal vise bilder når jeg kommer hjem.
Konseren ble avsluttet med et kirkekor som sang Halleluja - en vanvittig krevende sang. De gjennomførte med stil - selv om tenorene gjennom ansiktsuttrykk ++ gav uttrykk for at det var i lyseste laget:-)
Etter konserten dro gospel klubben hjem til Inger - hvor det ble brus og donut. Der lærte jeg gjengen å spille Maja, noe som falt i smak. Det tok litt tid for noen å få inn alle reglene, men etterhvert gled det greit. Så neste gang noen kommer på besøk - Maja er sikker vinner!
På kvelden hadde vi invitert en familie fra Matsue hjem på norsk middag. Viltgryte stod på menyen. Familien bestod av Far(koreaner), mor(japaner) og en liten turbokid ved navn Jun, som hadde dobbelt så mye energi som oss andre til sammen. Han var fantastisk skjønn, og var utrolig morsom å leke med. Vi fikk stående invitasjon fra dem at neste gang vi kom til Matsue, så måtte komme å overnatte hos dem. De elsker å ha besøk av utlendinger, så invitasjonen gjelder sikkert andre som skal til Japan også. Si ifra, så skal jeg videreformidle ønsker!
Det var alt for i dag. God natt!
Etter gudstjenesten bar det rett til en katolsk skole i byen, hvor årets julekonsert skulle finne sted. Inger driver også en gospel club, der mange av dem fra bibel club er med, i tillegg til en del andre. Vi sang en medley med engelske julesanger, og Shout to the Lord på både japansk og engelsk. Heidrun og jeg prøvde så godt vi kunne å synge med på den japanske delen, men trykte skikkelig til på den engelske. Det var flere andre kor som deltok på julekonserten også, og en gjeng med damer som spilte klokkespill. Disse var direkte drevne, og spilte "Ding, dong merrily on high" med skikkelig tempo. Det desidert morsomste innslaget på konserten var en gjeng med barnehageunger som sang 3 sanger. Rudolf er rød på nesen, glade jul og én ukjent. De var fantastisk søte, og sang av full hals! Skal vise bilder når jeg kommer hjem.
Konseren ble avsluttet med et kirkekor som sang Halleluja - en vanvittig krevende sang. De gjennomførte med stil - selv om tenorene gjennom ansiktsuttrykk ++ gav uttrykk for at det var i lyseste laget:-)
Etter konserten dro gospel klubben hjem til Inger - hvor det ble brus og donut. Der lærte jeg gjengen å spille Maja, noe som falt i smak. Det tok litt tid for noen å få inn alle reglene, men etterhvert gled det greit. Så neste gang noen kommer på besøk - Maja er sikker vinner!
På kvelden hadde vi invitert en familie fra Matsue hjem på norsk middag. Viltgryte stod på menyen. Familien bestod av Far(koreaner), mor(japaner) og en liten turbokid ved navn Jun, som hadde dobbelt så mye energi som oss andre til sammen. Han var fantastisk skjønn, og var utrolig morsom å leke med. Vi fikk stående invitasjon fra dem at neste gang vi kom til Matsue, så måtte komme å overnatte hos dem. De elsker å ha besøk av utlendinger, så invitasjonen gjelder sikkert andre som skal til Japan også. Si ifra, så skal jeg videreformidle ønsker!
Det var alt for i dag. God natt!
Engelskundervisning, snøkaos, sushibar og fotonsen
Lørdagen startet med engelskundervisning for 4 små barn, to mødre og én gammel dame på 80 år:-) Nivået var ca: I like pink, i like green osv...
Etterhvert så sang vi en sang om fargene som gikk som følger:
I like pink, i like blue, i like yellow, I do too.
Pink and blue and yellow too, I like pretty colours.
Relativt enkelt kan man si, men du verden hvordan en slik sang kan feste seg på hjernen. Hmmm hmm hmm hmm. I like pretty colours. Hele dagen..,
Som nevnt i tittlen våknet vi til snøfall i dag. Snøen falt riktignok ikke helt loddrett, men blåste mer horisontalt. Snøen kom tydeligvis litt overraskende på disse japanerne, så det var en god dag for dekkforhandlere og dekkskiftere. Også Inger kjørte bilen til dekkskift, og mens den stod der så tok vi oss en tur på sushibar.
Dagen største overraskelse var at sushi ikke har noe med fisken å gjøre, men med risen som brukes. Den har blitt tilsatt en spesiell type eddik. Men vi gikk altså på en sushibar - som fungerer slik at det går et samlebånde rundt en stor disk. På samlebåndet blir det satt masse skåler med to store biter med sushi. Så er det bare å plukke det man ønsker når skåla passerer. Ganske morsomt, og så får man muligheten til å smake så mye forskjellig. Skal ærlig innrømme at det kanskje ikke var inne på topp ti lista over ting jeg har smakt, men helt ok. Spesielt den siste fisken, røkt norsk laks, var det god smak på...
Egentlig hadde vi planlagt sangøving til en julekonsert i morra, men pga av sykdom så gikk den ut av programmet. Dermed fikk vi oss en aldri så liten ettermiddagshvil.
På kvelden stakk vi ut å spiste, og etterpå dro vi ned til en fot-onsen, en slik varm kilde som kommer opp av bakken, hvor man sitter ute under tak med føttene i varmt vann. Skikkelig deilig, og vi kom i prat med et par 16 år gamle gutter som satt der. Type hoppe-av-skolen-og-jobbe-med-stilas gutter. De var noget haltende i engelsk, men digga Eminem - selv om de ikke skjønte et kvekk av hva han rapper om. Og så mente de at jeg var veldig lik han. Tar det egentlig ikke som et kompliment, og skal jobbe med å bli kvitt det som knytter meg til ham:)
De var kjempekoselige, og vi satt å prata ei beite om dette og hint, hva de drev med, hvor de bodde osv. Vi fortalte at vi var fra Norge, og at vi gikk på bibelskole og var kristne. Det fascinerende med japansk ungdom er at de ikke har noe negativt inntrykk av kristne - men er direkte åpne og interesserte. Det gjør det lett å prate om tro og om det viktigste her i livet! De gutta vi traff er typisk gutter som kan ledes hvor som helst. Hvis de blir pusha i riktig retning kan det gå fantastisk bra, men i feil retning kan det også gå fantastisk dårlig. Det trengs noen som kan bry seg og gå foran med et godt eksempel!
Dagen i dag ble avsluttet med hoppsending på NRK-nett-TV. Jakobsen nr 3, Bardal nr.4 og en fantastisk konkurranse! 6er til arrangører og hoppere! (Dette var litt utenom tema)
Etterhvert så sang vi en sang om fargene som gikk som følger:
I like pink, i like blue, i like yellow, I do too.
Pink and blue and yellow too, I like pretty colours.
Relativt enkelt kan man si, men du verden hvordan en slik sang kan feste seg på hjernen. Hmmm hmm hmm hmm. I like pretty colours. Hele dagen..,
Som nevnt i tittlen våknet vi til snøfall i dag. Snøen falt riktignok ikke helt loddrett, men blåste mer horisontalt. Snøen kom tydeligvis litt overraskende på disse japanerne, så det var en god dag for dekkforhandlere og dekkskiftere. Også Inger kjørte bilen til dekkskift, og mens den stod der så tok vi oss en tur på sushibar.
Dagen største overraskelse var at sushi ikke har noe med fisken å gjøre, men med risen som brukes. Den har blitt tilsatt en spesiell type eddik. Men vi gikk altså på en sushibar - som fungerer slik at det går et samlebånde rundt en stor disk. På samlebåndet blir det satt masse skåler med to store biter med sushi. Så er det bare å plukke det man ønsker når skåla passerer. Ganske morsomt, og så får man muligheten til å smake så mye forskjellig. Skal ærlig innrømme at det kanskje ikke var inne på topp ti lista over ting jeg har smakt, men helt ok. Spesielt den siste fisken, røkt norsk laks, var det god smak på...
Egentlig hadde vi planlagt sangøving til en julekonsert i morra, men pga av sykdom så gikk den ut av programmet. Dermed fikk vi oss en aldri så liten ettermiddagshvil.
På kvelden stakk vi ut å spiste, og etterpå dro vi ned til en fot-onsen, en slik varm kilde som kommer opp av bakken, hvor man sitter ute under tak med føttene i varmt vann. Skikkelig deilig, og vi kom i prat med et par 16 år gamle gutter som satt der. Type hoppe-av-skolen-og-jobbe-med-stilas gutter. De var noget haltende i engelsk, men digga Eminem - selv om de ikke skjønte et kvekk av hva han rapper om. Og så mente de at jeg var veldig lik han. Tar det egentlig ikke som et kompliment, og skal jobbe med å bli kvitt det som knytter meg til ham:)
De var kjempekoselige, og vi satt å prata ei beite om dette og hint, hva de drev med, hvor de bodde osv. Vi fortalte at vi var fra Norge, og at vi gikk på bibelskole og var kristne. Det fascinerende med japansk ungdom er at de ikke har noe negativt inntrykk av kristne - men er direkte åpne og interesserte. Det gjør det lett å prate om tro og om det viktigste her i livet! De gutta vi traff er typisk gutter som kan ledes hvor som helst. Hvis de blir pusha i riktig retning kan det gå fantastisk bra, men i feil retning kan det også gå fantastisk dårlig. Det trengs noen som kan bry seg og gå foran med et godt eksempel!
Dagen i dag ble avsluttet med hoppsending på NRK-nett-TV. Jakobsen nr 3, Bardal nr.4 og en fantastisk konkurranse! 6er til arrangører og hoppere! (Dette var litt utenom tema)
fredag, desember 5
Lunch på universitetet og Bibel Club
I dag tok vi turen bort til universitetet for å spise lunch med en gjeng som Inger har fått kontakt med. Hun driver arbeid rettet mot unge studenter - med bibelclub, gospel club o.l. Hun hadde avtalt at vi skulle møtes en gjeng i kantina, men det var noe usikkert hvor mange som ville møte opp.
Vi traff en kjempehyggelig gjeng som var svært interessert i å snakke engelsk og å høre hva vi drev med! Dette virker som en veldig bra plass å drive misjon! Flere av ungdommene som kom til dette treffet har vært innom bibelclub hjemme hos Inger - kombinasjonen bibel og engelskundervisning ser ut til å fungere godt!
Etter lunch på universistetet dro vi avgårde til en fuglepark som ligger like i nærheten av Matsue - Matsue Vogel Park (på tysk for sikkerhets skyld). Der hadde de en stor samling med ugler, mange tropiske fugler, ender og gjess, emu og fasaner og en gjeng med pingviner! Jeg vet at ikke alle deler den samme interessen for fugler som meg, men for de spesielt interesserte kan jeg berette mer når jeg kommer hjem.
Kveldens begivenhet var Bibel Club hjemme hos Inger. Et fantastisk konsept hvor hun har engelskundervisning gjennom å lese engelsk bibel - med et pedagogisk opplegg i bunnen. Bibel Club starter med at vi spiser, og denne gangen lagde jeg skikkelig hjemmelaga pizza til folket, og Heidrun og Inger lagde sjokoladepudding og vanliljesaus. Begge deler var sikre vinnere! Etter pizzaen var det tid for litt seriøst opplegg.
Vi var samlet 9 stk, 3 nordmenn, 2 amerikanere og 4 japanere. Av de fire siste var tre ikke kristne. Dagens tema kretset rundt Joh 1, 1-14, om Ordet og om Lyset. Det kan ikke forklares hvordan det føltes å sitte og fortelle og forklare hva som menes, prøve å gi dem et bilde av hva Jesus har gjort - og at vi mennesker trenger å ta i mot budskapet om Jesu død i vårt sted i hjertet for å bli frelst. Jeg satt med frysninger på ryggen store deler av kvelden!
Etter bibelclub ble vi sittende å prate med Mari, som nå går 4/5 år på engelskutdanning ved universitetet i Matsue. Hun kom til Bibel Club for noen måneder siden, og er en av de mest ivrige. Vi pratet om alt mulig - fra kristen tro til hva vi gjør på fritida. Vi merker at japansk ungdom fester seg ved mennesker som bryr seg! Det trengs flere misjonærer her ute - masse misjonærer - som kan virke både i ungdomsmiljøet, eller i andre settinger som hvor de fungerer bedre. Tenk hvis noen hadde begynt å studere ved universitetet i Matsue - og startet bibelgrupper og møter blant universitetsungdommen? Det er fantastiske muligheter!
Et eksempel på utradisjonell misjonering. Jorun Svela fra Vea bor nå i Kobe, og går for tiden på skole for å lære japansk. Dette er et toårig opplegg, og er det hun primært skal bruke tida på. Men som hun sier selv blir det for lite givende å bare sitte å lese japansk, hun må gjøre noe for mennesker! Så hun bruker det hun kan best (eller i hvertfall godt) - shopping - til å gå rundt i hele Kobe å prate med butikkeiere, kelnere eller de hun kommer over. Etterhvert har hun blitt en kjent skikkelse i bybildet - og skaffer seg stadig større kontaktnett. I møte med mennesker er hun veldig klar på hvilken rolle hun har - kristen misjonær - men det skremmer tydeligvis ikke japanerne! Hun har virkelig en gave i forhold til å prate med mennesker - men hun ønsker seg flere misjonærer ut hit. De trengs over alt!
Vi traff en kjempehyggelig gjeng som var svært interessert i å snakke engelsk og å høre hva vi drev med! Dette virker som en veldig bra plass å drive misjon! Flere av ungdommene som kom til dette treffet har vært innom bibelclub hjemme hos Inger - kombinasjonen bibel og engelskundervisning ser ut til å fungere godt!
Etter lunch på universistetet dro vi avgårde til en fuglepark som ligger like i nærheten av Matsue - Matsue Vogel Park (på tysk for sikkerhets skyld). Der hadde de en stor samling med ugler, mange tropiske fugler, ender og gjess, emu og fasaner og en gjeng med pingviner! Jeg vet at ikke alle deler den samme interessen for fugler som meg, men for de spesielt interesserte kan jeg berette mer når jeg kommer hjem.
Kveldens begivenhet var Bibel Club hjemme hos Inger. Et fantastisk konsept hvor hun har engelskundervisning gjennom å lese engelsk bibel - med et pedagogisk opplegg i bunnen. Bibel Club starter med at vi spiser, og denne gangen lagde jeg skikkelig hjemmelaga pizza til folket, og Heidrun og Inger lagde sjokoladepudding og vanliljesaus. Begge deler var sikre vinnere! Etter pizzaen var det tid for litt seriøst opplegg.
Vi var samlet 9 stk, 3 nordmenn, 2 amerikanere og 4 japanere. Av de fire siste var tre ikke kristne. Dagens tema kretset rundt Joh 1, 1-14, om Ordet og om Lyset. Det kan ikke forklares hvordan det føltes å sitte og fortelle og forklare hva som menes, prøve å gi dem et bilde av hva Jesus har gjort - og at vi mennesker trenger å ta i mot budskapet om Jesu død i vårt sted i hjertet for å bli frelst. Jeg satt med frysninger på ryggen store deler av kvelden!
Etter bibelclub ble vi sittende å prate med Mari, som nå går 4/5 år på engelskutdanning ved universitetet i Matsue. Hun kom til Bibel Club for noen måneder siden, og er en av de mest ivrige. Vi pratet om alt mulig - fra kristen tro til hva vi gjør på fritida. Vi merker at japansk ungdom fester seg ved mennesker som bryr seg! Det trengs flere misjonærer her ute - masse misjonærer - som kan virke både i ungdomsmiljøet, eller i andre settinger som hvor de fungerer bedre. Tenk hvis noen hadde begynt å studere ved universitetet i Matsue - og startet bibelgrupper og møter blant universitetsungdommen? Det er fantastiske muligheter!
Et eksempel på utradisjonell misjonering. Jorun Svela fra Vea bor nå i Kobe, og går for tiden på skole for å lære japansk. Dette er et toårig opplegg, og er det hun primært skal bruke tida på. Men som hun sier selv blir det for lite givende å bare sitte å lese japansk, hun må gjøre noe for mennesker! Så hun bruker det hun kan best (eller i hvertfall godt) - shopping - til å gå rundt i hele Kobe å prate med butikkeiere, kelnere eller de hun kommer over. Etterhvert har hun blitt en kjent skikkelse i bybildet - og skaffer seg stadig større kontaktnett. I møte med mennesker er hun veldig klar på hvilken rolle hun har - kristen misjonær - men det skremmer tydeligvis ikke japanerne! Hun har virkelig en gave i forhold til å prate med mennesker - men hun ønsker seg flere misjonærer ut hit. De trengs over alt!
torsdag, desember 4
Fellowshippu og avreise til Matsue
Dagens hovedbegivenhet var det såkalte Fellowship, eller fellowshippu som de sier her i Japan. Det japanske språket er bygget opp av 5 vokaler og konsonantlyder, og en konsonant blir alltid etterfulgt av en vokal(unntatt n). Dermed blir det litt vanskelig med alle de utenlandske ordene som slutter på konsonanter. Det er faktisk litt morsomt, for hvis du snakker vanlig engelsk så kan de av og til slite litt med å forstå, men hvis du putter på u etter ord som slutter på en konsonant så forstår de med en gang. Derav fellowshippu.
Nu vel, det var en digresjon.
Fellowship er en utvidet lunch. Denne gangen var det julefellowship med ekstra god mat, og med fremføring av forskjellige innslag elevene har planlagt og øvd på. Det var synging, fløytespilling, og ikke minst så har elevene et ensemble(tror jeg det heter) hvor de spiller på klokker. Kjempekult og imponerende å høre på!
Nu vel, det var en digresjon.
Fellowship er en utvidet lunch. Denne gangen var det julefellowship med ekstra god mat, og med fremføring av forskjellige innslag elevene har planlagt og øvd på. Det var synging, fløytespilling, og ikke minst så har elevene et ensemble(tror jeg det heter) hvor de spiller på klokker. Kjempekult og imponerende å høre på!
De hadde også et kor som sang - to sanger som er velkjent på norsk ("blott en dag" og "min Jesus lever") i tillegg til en barnesang med bevegelser. Følg spesielt godt med på Heidrun som gjør et ærlig og redelig forsøk på å henge med:-) Tror forresten teksten er ca lik " Guds kjærlighet er rundt om meg".
Nedenfor kommer en liten bildeserie fra samlingen.
Fra samlingen bar det rett ned til bussen til Matsue. Byen ligger på andre siden av Japan, mot Korea og Japanhavet.
Her holder Inger Valbø til, en norsk misjonærdame fra Sundmøre som har hatt Jan Maguns som elev. Skulle hilse så mye! Her skal vi være frem til mandag morgen, og skal delta på ungdomskveld (bibel club), og vi skal en tur til universitetet for å treffe japansk ungdom. Det blir kjempespennende!
Da tar jeg kveld her fra Japan - ha en flott dag på DB.
Ærbødixt Tarjei
Julen kommer!
I går kveld ble vi invitert hjem til en av lærerne på bibelskolen. Der hadde de pyntet til jul og samlet en gjeng for å synge julesanger. Opplegget var at vi sang første verset av 19(tror jeg) julsanger, noe som tok 15 minutter akkurat. Så hadde vi litt drøs, før vi sang gjennom et hefte med litt ukjente julesanger slik at vi kunne utvide horisonten. Til slutt fremførte Heidrun og jeg et par norske julesanger - Stille natt og Det lyser i stille grender.
"Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg!"
Onsen - Japansk bad ruler
Her om kvelden tok vi en tur ned i et av de japanske badene her i byen - onsen som det kalles på lokalspråket. Det er rett og slett masse basseng med temperatur rundt 41-43 grader, med bobler, farge på vannet o.l. Menn og kvinner er i hver sine bygg, av den naturlige årsak at man går nakne. Jepp. Før man går i bassenget sitter man foran et speil og skrubber seg helt rein, og så er det bare å lene seg bakover og slappe av. Etter 1,5 time følte jeg meg relativt kokt, men vi hadde også et lite basseng på 17 grader til avkjøling...
Japansk bad kan anbefales på det varmeste!
Japansk bad kan anbefales på det varmeste!
Prat med rektor
I går traff jeg en helt fantastisk fyr ved navn Ritsu Takuwa - rektor ved Bibelskolen. Den mannen har utrolig mye å gjøre, men det ser ikke ut som det preger han nevneverdig. Jeg fikk avtalt én time i går til intervju - så her kommer en liten presentasjon.
Før han ble rektor jobbet han som generalsekretær i VJELK, Vest Japan Evangeliske Lutherske Kirke.
Hvilken betydning tror du bibelskoleåret har for studentene?
- Det å være her har stor betydning for frelsesvisshet. Denne bibelskolen er den eneste i Japan hvor man lever og studerer sammen. Det er en lærdom for livet og en enorm mulighet til å gå dypere inn i Guds Ord. Mange får også et kall i løpet av året, eller har et sterkt ønske om å få se hva som er Guds vilje med livet. Vi legger opp til mye bønn og bibellesing.
Hva tenker du om dagens situasjon med få studenter - er det aktuelt å prøve å tilpasse seg det japanske systemet for å gjøre det letter å søke på bibelskolen?
- Det å tilpasse seg det japanske systemet er vanskelig. Dagens situasjon med dårligere tider, pressa situasjon og et vanskelig jobbmarked kan også være en mulighet for en slik skole. Nøden fremkaller behov for noe dypere.
Hva tenker du om at flere og flere pensjonister begynner på bibelskole?
- Det har jo sammenheng med det som er nevnt tidligere. Nå er aldersspennet på skolen ca 20 - 60 år, og vi synes det er flott å også ha pensjonister i miljøet. Å gå her er også et livsstudium - og da er det veldig pluss med stort aldersspenn!
Hvilken betydning har pengene vi samler inn?
- Tidligere fikk studentene stipend gjennom misjonen, men i dag betaler de fleste selv. Selv om kirken her har økt støtten til skolen, er det fortsatt ikke nok til den daglige drifta. Pengene dere samler inn er utrolig viktige, og en stor motivasjonskilde for oss!
Tror du flere ville søkt bibelskolen hvis de fikk stipend?
- Ja det er jeg nesten sikker på. Noen får stipend i dag, men det er kun for dem som virkelig har behov for det. Mange ville nok sett på det som en ekstra trygghet at økonomien var sikret.
Har dere noen inntakskrav?
- Vi har satt minimumsalderen til 17 år, ca samtidig som de er ferdig på highschool her ute. I tillegg må de ha vært døpt i minst ett år, de må ikke ha store problemer, og så må de ha en anbefaling fra presten i menigheten.
Har du noen avslutningsord?
- Dette er en liten skole - men det er viktig å ta til seg av evangeliet! Det er den største skatten vi har! Selv om vi er den minste bibelskolen i Japan, tjener vi med glede - og har ordet om korset i sentrum for alt vi driver med!
Hilser med Rom 8,1:
Han heter altså Ritsu Takuwa - er 62 år og kommer fra en by som heter Matsue (vi drar dit i dag). Han er som nevnt rektor på bibelskolen, men i tillegg er han sjef for radioarbeidet som drives fra skolen - og er også med i mange komiteer. Hvordan får han tid til alt dette? Joda, han starter dagen klokken 06:30 med å vaske skolen sammen med elevene - deretter, kl 08, legger han til rette slik at radioarbeidet går greit. Resten av dagen går med til overnevnte stilling som rektor og komitéarbeid. Og arbeidsdagen avsluttes med at han forlater bygget som sistemann klokken 22:00. Altså en normal arbeidsdag på, hold deg fast, 15,5 timer! Jeg sa at i Norge ville han sannsynligvis vært fengslet for ekstrem overtredelse av arbeidsmiljøloven - men da bare lo han og sa at han trives utrolig godt i jobben:-) I tillegg til alt dette reiser han rundt i flere forskjellige menigheter på søndagene og taler.
Før han ble rektor jobbet han som generalsekretær i VJELK, Vest Japan Evangeliske Lutherske Kirke.
Hvilken betydning tror du bibelskoleåret har for studentene?
- Det å være her har stor betydning for frelsesvisshet. Denne bibelskolen er den eneste i Japan hvor man lever og studerer sammen. Det er en lærdom for livet og en enorm mulighet til å gå dypere inn i Guds Ord. Mange får også et kall i løpet av året, eller har et sterkt ønske om å få se hva som er Guds vilje med livet. Vi legger opp til mye bønn og bibellesing.
Hva tenker du om dagens situasjon med få studenter - er det aktuelt å prøve å tilpasse seg det japanske systemet for å gjøre det letter å søke på bibelskolen?
- Det å tilpasse seg det japanske systemet er vanskelig. Dagens situasjon med dårligere tider, pressa situasjon og et vanskelig jobbmarked kan også være en mulighet for en slik skole. Nøden fremkaller behov for noe dypere.
Hva tenker du om at flere og flere pensjonister begynner på bibelskole?
- Det har jo sammenheng med det som er nevnt tidligere. Nå er aldersspennet på skolen ca 20 - 60 år, og vi synes det er flott å også ha pensjonister i miljøet. Å gå her er også et livsstudium - og da er det veldig pluss med stort aldersspenn!
Hvilken betydning har pengene vi samler inn?
- Tidligere fikk studentene stipend gjennom misjonen, men i dag betaler de fleste selv. Selv om kirken her har økt støtten til skolen, er det fortsatt ikke nok til den daglige drifta. Pengene dere samler inn er utrolig viktige, og en stor motivasjonskilde for oss!
Tror du flere ville søkt bibelskolen hvis de fikk stipend?
- Ja det er jeg nesten sikker på. Noen får stipend i dag, men det er kun for dem som virkelig har behov for det. Mange ville nok sett på det som en ekstra trygghet at økonomien var sikret.
Har dere noen inntakskrav?
- Vi har satt minimumsalderen til 17 år, ca samtidig som de er ferdig på highschool her ute. I tillegg må de ha vært døpt i minst ett år, de må ikke ha store problemer, og så må de ha en anbefaling fra presten i menigheten.
Har du noen avslutningsord?
- Dette er en liten skole - men det er viktig å ta til seg av evangeliet! Det er den største skatten vi har! Selv om vi er den minste bibelskolen i Japan, tjener vi med glede - og har ordet om korset i sentrum for alt vi driver med!
Hilser med Rom 8,1:
"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. "
onsdag, desember 3
Litt nyanseringer
Jeg fikk en ganske sterkt reaksjon i forhold til det vi så i templene, rundt ofring og tilbedelse i kombinasjon med salgsboder og liknende. Har nyansert teksten noe etter litt mer informasjon fra Marit - stedlig representant i Japan. Det er en balansegang å ikke harselere med andres tro, samtidig som man kan være kritisk. Mennesker som søker med et oppriktig hjerte har krav på vår respekt. Det jeg er mest kritisk til er de som driver økonomisk buisness på andres leting etter sannheten. Beklager hvis jeg har uttalt meg på en feil måte.
Tarjei
Tarjei
Abonner på:
Innlegg (Atom)
