mandag, desember 1

Møte på Rokko Island, Jordskjelvmuseet og Kobe sentrum

Søndagens program startet med søndagsskole og møte i menigheten på Rokko Island. Den holder til i et flott kirkelokale i kjelleren på en blokk, og brukes som alt fra kirke til barnehage.


Søndagsskolen gikk for seg med andakt, sang og kollekt, mye likt som i Norge i grunnen. En finsk misjonær hadde andakten – kvinnen med de ti sølvpengene. Det var ti unger på søndagsskolen,
noe som der i menigheten var veldig bra oppmøte.


Etter søndagsskolen var det klart for vanlig møte. Siden november dette året har 5 søndager hadde menigheten spurt en av de eldre kristne mennene om å holde tale, for første gang i livet! Mannen hadde en fantastisk utstråling – og hadde en flott tale, inkludert bruk av powerpoint, hvor han dro paralleller mellom mennesker og eselet. Vi forstod ca ingenting av det som ble sagt, men heldigvis hadde vi Liv som satt ved siden av og skrev referat fortløpende...Møte var oppbygd mye som et vanlig norsk bedehusmøte – men med en egen barneavdeling først. Kidstime! Det fungerte veldig greit, og så gikk barna ut under talen.

Etter talen blei Heidrun og jeg utfordra til å synge og spille, så vi dro til med den eneste engelske sangen vi kunne fra «Rødboka» som har juleinnhold: « Long time ago». Dermed var julestemningen satt, og første søndag i advent hadde fått i hvert fall litt julepreg:-)




Etter møtet dro vi ut på søndagsmarkedet på Rokko Island, mye det samme som loppemarked. Noe fint, men mye ubrukelig rett og slett...som vanlig loppemarkeder med andre ord.

I 1995 var det et stort jordskjelv med episentrum rett utenfor Kobe. Det var en voldsom katastrofe, over 6200 mennesker omkom, og over 240 000 bygninger raste sammen! Spesielt mange gamle treboliger raste sammen, og også store deler av highwayen ble totalskadet(se bilde). Det tok over ti år før byen var helt tilbake – men fortsatt er det mange som er merket av tragedien. Mange hadde ikke forsikring mot jordskjelv, og for en god del eldre var det en katastrofe fordi de ikke fikk lån til nytt hus. Dermed ble det en forskyvning i Kobe – mange eldre ble puttet inn i store blokker, mens yngre mennesker bygde eneboliger.






I etterkant av dette jordskjelvet laget de et museum, Jordskjelvmuseet, som viser info om jordskjelvet og konsekvensene, samt driver informering om hvordan man kan forhindre at en slik katastrofe skjer en gang til. Bygget er veldig spesielt arkitektonisk, det består utvendig kun av glass - og er spesielt sikret for å motstå jordskjelv.




Jordskjelvet la store deler av Kobe i ruiner, og når de bygde opp på nytt, så bygde de en pen og organisert by – slik at det er stor forskjell på det nye og det gamle. Det gamle er et saftig rot, skikkelig kaosby, mens det nye er veldig strigla.


Etter jordskjelvmuseet tok vi en sentrumstur i handlegatene og fikk en real omvisning av Liv. Etter en lengre tur som ble avsluttet på Starbucks dro vi opp til Aiotani – som er bydelen hvor bibelskolen ligger. Her ble vi innkvartert, og presentert for Marit som er stedlig representant her i Japan. Deretter ble vi presentert for årets ettåringer her i Kobe, Lise og Helgi Jacobsen. De var guider på dagens tur til Kyoto. Fantastisk flotte mennesker alle sammen – og det blir kjempegøy å bli bedre kjent!


Så langt alt vel. Neste post er dagens tur til Kyoto, men den fortjener en egen overskrift...

3 kommentarer:

Islandur sa...

Konge å sjå liv på bloggen igjen! Men er synd med målskiftet..

Anonym sa...

Ja sånn går det når man slipper løs østlendinger...håper du klarer å få med deg innholdet selv om det kanskje svir i øyne og sjel å lese slikt språk.

Islandur sa...

Jæja, du e jaffal skriveglad ;) Austlendingar er jo ein fortapt rase kva gjeld målform, så eg forventer ikkje meir av deg :) Er du mainstream boliviareisar, eller sjåast me på Kortkurs? =)

Ha det kjekt i Japan, og hels na Heidrun!

Følgere