NLM har en god del misjonærer i Japan, vi har ikke treft alle, men en god del. De har noen fellesnevnere: En utrolig gjestfrihet, selvoppofrelse, og en egen evne til å få gjester til å ha det bra! Fra de første dagene hvor Liv tok seg av oss, videre til Aotani og bibelskolen hvor Marit og Ingebjørg sørget for kjempebra opplegg mens ettåringen Helgi og Lise hjalp til med guiding, så til Matsue hvor vi tok inn på byens beste hotel - hjemme hos Inger, har vi blitt servet og behandlet som konger. For ikke å glemme Tor Inge Østebø som sørget for transport og henting i forbindelse med turen til Matsue, og Jorunn som var guide denne siste dagen i byen. De har virkelig gjort sitt beste for å gi oss et fantastisk opphold. Jeg bøyer meg i støvet. Disse menneskene har nok å gjøre fra før av, men allikvel stiller de opp og bruker masse av sin fritid på at vi skal ha det bra og trives her ute.
Jeg er utrolig takknemlig for muligheten jeg har fått til å se dette landet og misjonsarbeidet som drives her. Jeg oppfordrer alle til å ta med misjonærene og arbeidet i bønnene. Hverdagene kan være tunge - og da er det godt å bli husket på. Og be om at misjonærene skal kjenne at de ikke er alene i arbeidet, men har Jesus Kristus som går sammen med dem! Det er en enorm trygghet og styrke!
Da gjenstår det bare for meg å si adjø her fra Japan
Sayånara!
mandag, desember 8
Siste dag...
Da var siste dag i Japan kommet...Skikkelig merkelig følelse. De første dagene gikk tida så seint, og følte at jeg hadde vært her i en evighet etter 5 dager. Men nå har tida bare forsvunnet rett ut!
Men men...
Vi dro fra Matsue til morran i dag, og var i Kobe i halv ett tida. Klokka to dro vi på byen med tidligere nevnte Jorunn, og i lag med hun traska vi rundt i mange av de mindre kjente, men dog mer interessante gatene i Kobe by - og endte til slutt på en indisk restaurant. Sterk, men veldig god mat!
Dagens sammentreff var da dumpa på et par andre nordmenn i handlegata i sentrum av Kobe. "Hvor er dere fra?" spurte jeg - "Big i Grimstad" var svaret - og dermed var det gjort. Så det endte med at vi var sammen med dem resten av kvelden - ned til havna i Kobe - rundt på kjøpesentre - osv. Skulle hilse så masse til alle på Fjellheim som kjenner noen på BiG, da spesielt til sygna-gjengen:-) Og til Solgunn og John André kommer en spesiell hilsen fra Kristian Alfsvåg.
Nå sitter jeg å skriver de siste linjene i bloggen.
Beklager at disse siste postene ble noe hastverksarbeid, men fikk rett og slett ikke gjort det i Matsue, så da ble det slik. Skal se om jeg får finpusset litt på det, og lagt ut noen bilder også.
Da gjenstår det bare å takke for alle som har lest, alle som har husket på oss og bedt for oss mens vi har vært her ute. Det har vært helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige for den gjestfriheten vi har blitt møtt med.
TUSEN TAKK
Men men...
Vi dro fra Matsue til morran i dag, og var i Kobe i halv ett tida. Klokka to dro vi på byen med tidligere nevnte Jorunn, og i lag med hun traska vi rundt i mange av de mindre kjente, men dog mer interessante gatene i Kobe by - og endte til slutt på en indisk restaurant. Sterk, men veldig god mat!
Dagens sammentreff var da dumpa på et par andre nordmenn i handlegata i sentrum av Kobe. "Hvor er dere fra?" spurte jeg - "Big i Grimstad" var svaret - og dermed var det gjort. Så det endte med at vi var sammen med dem resten av kvelden - ned til havna i Kobe - rundt på kjøpesentre - osv. Skulle hilse så masse til alle på Fjellheim som kjenner noen på BiG, da spesielt til sygna-gjengen:-) Og til Solgunn og John André kommer en spesiell hilsen fra Kristian Alfsvåg.
Nå sitter jeg å skriver de siste linjene i bloggen.
Beklager at disse siste postene ble noe hastverksarbeid, men fikk rett og slett ikke gjort det i Matsue, så da ble det slik. Skal se om jeg får finpusset litt på det, og lagt ut noen bilder også.
Da gjenstår det bare å takke for alle som har lest, alle som har husket på oss og bedt for oss mens vi har vært her ute. Det har vært helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige for den gjestfriheten vi har blitt møtt med.
TUSEN TAKK
Halleluja! Halleluja!
Søndagens første post var møte i en kirke ca 20 min utenfor Matsue. Kirken ble i sin tid startet av NLM, men i dag drives den med en ung nasjonal pastor. Kirkens gudstjeneste likner en del på den gudstjenesten vi har i kirken i Norge i dag - med ganske fast opplegg, men ikke liturgi på samme måten. Det var samlet ca 15-20 til møte, som handlet om Advent, og om Johannes - "Gjør Herrens veier rette".
Etter gudstjenesten bar det rett til en katolsk skole i byen, hvor årets julekonsert skulle finne sted. Inger driver også en gospel club, der mange av dem fra bibel club er med, i tillegg til en del andre. Vi sang en medley med engelske julesanger, og Shout to the Lord på både japansk og engelsk. Heidrun og jeg prøvde så godt vi kunne å synge med på den japanske delen, men trykte skikkelig til på den engelske. Det var flere andre kor som deltok på julekonserten også, og en gjeng med damer som spilte klokkespill. Disse var direkte drevne, og spilte "Ding, dong merrily on high" med skikkelig tempo. Det desidert morsomste innslaget på konserten var en gjeng med barnehageunger som sang 3 sanger. Rudolf er rød på nesen, glade jul og én ukjent. De var fantastisk søte, og sang av full hals! Skal vise bilder når jeg kommer hjem.
Konseren ble avsluttet med et kirkekor som sang Halleluja - en vanvittig krevende sang. De gjennomførte med stil - selv om tenorene gjennom ansiktsuttrykk ++ gav uttrykk for at det var i lyseste laget:-)
Etter konserten dro gospel klubben hjem til Inger - hvor det ble brus og donut. Der lærte jeg gjengen å spille Maja, noe som falt i smak. Det tok litt tid for noen å få inn alle reglene, men etterhvert gled det greit. Så neste gang noen kommer på besøk - Maja er sikker vinner!
På kvelden hadde vi invitert en familie fra Matsue hjem på norsk middag. Viltgryte stod på menyen. Familien bestod av Far(koreaner), mor(japaner) og en liten turbokid ved navn Jun, som hadde dobbelt så mye energi som oss andre til sammen. Han var fantastisk skjønn, og var utrolig morsom å leke med. Vi fikk stående invitasjon fra dem at neste gang vi kom til Matsue, så måtte komme å overnatte hos dem. De elsker å ha besøk av utlendinger, så invitasjonen gjelder sikkert andre som skal til Japan også. Si ifra, så skal jeg videreformidle ønsker!
Det var alt for i dag. God natt!
Etter gudstjenesten bar det rett til en katolsk skole i byen, hvor årets julekonsert skulle finne sted. Inger driver også en gospel club, der mange av dem fra bibel club er med, i tillegg til en del andre. Vi sang en medley med engelske julesanger, og Shout to the Lord på både japansk og engelsk. Heidrun og jeg prøvde så godt vi kunne å synge med på den japanske delen, men trykte skikkelig til på den engelske. Det var flere andre kor som deltok på julekonserten også, og en gjeng med damer som spilte klokkespill. Disse var direkte drevne, og spilte "Ding, dong merrily on high" med skikkelig tempo. Det desidert morsomste innslaget på konserten var en gjeng med barnehageunger som sang 3 sanger. Rudolf er rød på nesen, glade jul og én ukjent. De var fantastisk søte, og sang av full hals! Skal vise bilder når jeg kommer hjem.
Konseren ble avsluttet med et kirkekor som sang Halleluja - en vanvittig krevende sang. De gjennomførte med stil - selv om tenorene gjennom ansiktsuttrykk ++ gav uttrykk for at det var i lyseste laget:-)
Etter konserten dro gospel klubben hjem til Inger - hvor det ble brus og donut. Der lærte jeg gjengen å spille Maja, noe som falt i smak. Det tok litt tid for noen å få inn alle reglene, men etterhvert gled det greit. Så neste gang noen kommer på besøk - Maja er sikker vinner!
På kvelden hadde vi invitert en familie fra Matsue hjem på norsk middag. Viltgryte stod på menyen. Familien bestod av Far(koreaner), mor(japaner) og en liten turbokid ved navn Jun, som hadde dobbelt så mye energi som oss andre til sammen. Han var fantastisk skjønn, og var utrolig morsom å leke med. Vi fikk stående invitasjon fra dem at neste gang vi kom til Matsue, så måtte komme å overnatte hos dem. De elsker å ha besøk av utlendinger, så invitasjonen gjelder sikkert andre som skal til Japan også. Si ifra, så skal jeg videreformidle ønsker!
Det var alt for i dag. God natt!
Engelskundervisning, snøkaos, sushibar og fotonsen
Lørdagen startet med engelskundervisning for 4 små barn, to mødre og én gammel dame på 80 år:-) Nivået var ca: I like pink, i like green osv...
Etterhvert så sang vi en sang om fargene som gikk som følger:
I like pink, i like blue, i like yellow, I do too.
Pink and blue and yellow too, I like pretty colours.
Relativt enkelt kan man si, men du verden hvordan en slik sang kan feste seg på hjernen. Hmmm hmm hmm hmm. I like pretty colours. Hele dagen..,
Som nevnt i tittlen våknet vi til snøfall i dag. Snøen falt riktignok ikke helt loddrett, men blåste mer horisontalt. Snøen kom tydeligvis litt overraskende på disse japanerne, så det var en god dag for dekkforhandlere og dekkskiftere. Også Inger kjørte bilen til dekkskift, og mens den stod der så tok vi oss en tur på sushibar.
Dagen største overraskelse var at sushi ikke har noe med fisken å gjøre, men med risen som brukes. Den har blitt tilsatt en spesiell type eddik. Men vi gikk altså på en sushibar - som fungerer slik at det går et samlebånde rundt en stor disk. På samlebåndet blir det satt masse skåler med to store biter med sushi. Så er det bare å plukke det man ønsker når skåla passerer. Ganske morsomt, og så får man muligheten til å smake så mye forskjellig. Skal ærlig innrømme at det kanskje ikke var inne på topp ti lista over ting jeg har smakt, men helt ok. Spesielt den siste fisken, røkt norsk laks, var det god smak på...
Egentlig hadde vi planlagt sangøving til en julekonsert i morra, men pga av sykdom så gikk den ut av programmet. Dermed fikk vi oss en aldri så liten ettermiddagshvil.
På kvelden stakk vi ut å spiste, og etterpå dro vi ned til en fot-onsen, en slik varm kilde som kommer opp av bakken, hvor man sitter ute under tak med føttene i varmt vann. Skikkelig deilig, og vi kom i prat med et par 16 år gamle gutter som satt der. Type hoppe-av-skolen-og-jobbe-med-stilas gutter. De var noget haltende i engelsk, men digga Eminem - selv om de ikke skjønte et kvekk av hva han rapper om. Og så mente de at jeg var veldig lik han. Tar det egentlig ikke som et kompliment, og skal jobbe med å bli kvitt det som knytter meg til ham:)
De var kjempekoselige, og vi satt å prata ei beite om dette og hint, hva de drev med, hvor de bodde osv. Vi fortalte at vi var fra Norge, og at vi gikk på bibelskole og var kristne. Det fascinerende med japansk ungdom er at de ikke har noe negativt inntrykk av kristne - men er direkte åpne og interesserte. Det gjør det lett å prate om tro og om det viktigste her i livet! De gutta vi traff er typisk gutter som kan ledes hvor som helst. Hvis de blir pusha i riktig retning kan det gå fantastisk bra, men i feil retning kan det også gå fantastisk dårlig. Det trengs noen som kan bry seg og gå foran med et godt eksempel!
Dagen i dag ble avsluttet med hoppsending på NRK-nett-TV. Jakobsen nr 3, Bardal nr.4 og en fantastisk konkurranse! 6er til arrangører og hoppere! (Dette var litt utenom tema)
Etterhvert så sang vi en sang om fargene som gikk som følger:
I like pink, i like blue, i like yellow, I do too.
Pink and blue and yellow too, I like pretty colours.
Relativt enkelt kan man si, men du verden hvordan en slik sang kan feste seg på hjernen. Hmmm hmm hmm hmm. I like pretty colours. Hele dagen..,
Som nevnt i tittlen våknet vi til snøfall i dag. Snøen falt riktignok ikke helt loddrett, men blåste mer horisontalt. Snøen kom tydeligvis litt overraskende på disse japanerne, så det var en god dag for dekkforhandlere og dekkskiftere. Også Inger kjørte bilen til dekkskift, og mens den stod der så tok vi oss en tur på sushibar.
Dagen største overraskelse var at sushi ikke har noe med fisken å gjøre, men med risen som brukes. Den har blitt tilsatt en spesiell type eddik. Men vi gikk altså på en sushibar - som fungerer slik at det går et samlebånde rundt en stor disk. På samlebåndet blir det satt masse skåler med to store biter med sushi. Så er det bare å plukke det man ønsker når skåla passerer. Ganske morsomt, og så får man muligheten til å smake så mye forskjellig. Skal ærlig innrømme at det kanskje ikke var inne på topp ti lista over ting jeg har smakt, men helt ok. Spesielt den siste fisken, røkt norsk laks, var det god smak på...
Egentlig hadde vi planlagt sangøving til en julekonsert i morra, men pga av sykdom så gikk den ut av programmet. Dermed fikk vi oss en aldri så liten ettermiddagshvil.
På kvelden stakk vi ut å spiste, og etterpå dro vi ned til en fot-onsen, en slik varm kilde som kommer opp av bakken, hvor man sitter ute under tak med føttene i varmt vann. Skikkelig deilig, og vi kom i prat med et par 16 år gamle gutter som satt der. Type hoppe-av-skolen-og-jobbe-med-stilas gutter. De var noget haltende i engelsk, men digga Eminem - selv om de ikke skjønte et kvekk av hva han rapper om. Og så mente de at jeg var veldig lik han. Tar det egentlig ikke som et kompliment, og skal jobbe med å bli kvitt det som knytter meg til ham:)
De var kjempekoselige, og vi satt å prata ei beite om dette og hint, hva de drev med, hvor de bodde osv. Vi fortalte at vi var fra Norge, og at vi gikk på bibelskole og var kristne. Det fascinerende med japansk ungdom er at de ikke har noe negativt inntrykk av kristne - men er direkte åpne og interesserte. Det gjør det lett å prate om tro og om det viktigste her i livet! De gutta vi traff er typisk gutter som kan ledes hvor som helst. Hvis de blir pusha i riktig retning kan det gå fantastisk bra, men i feil retning kan det også gå fantastisk dårlig. Det trengs noen som kan bry seg og gå foran med et godt eksempel!
Dagen i dag ble avsluttet med hoppsending på NRK-nett-TV. Jakobsen nr 3, Bardal nr.4 og en fantastisk konkurranse! 6er til arrangører og hoppere! (Dette var litt utenom tema)
fredag, desember 5
Lunch på universitetet og Bibel Club
I dag tok vi turen bort til universitetet for å spise lunch med en gjeng som Inger har fått kontakt med. Hun driver arbeid rettet mot unge studenter - med bibelclub, gospel club o.l. Hun hadde avtalt at vi skulle møtes en gjeng i kantina, men det var noe usikkert hvor mange som ville møte opp.
Vi traff en kjempehyggelig gjeng som var svært interessert i å snakke engelsk og å høre hva vi drev med! Dette virker som en veldig bra plass å drive misjon! Flere av ungdommene som kom til dette treffet har vært innom bibelclub hjemme hos Inger - kombinasjonen bibel og engelskundervisning ser ut til å fungere godt!
Etter lunch på universistetet dro vi avgårde til en fuglepark som ligger like i nærheten av Matsue - Matsue Vogel Park (på tysk for sikkerhets skyld). Der hadde de en stor samling med ugler, mange tropiske fugler, ender og gjess, emu og fasaner og en gjeng med pingviner! Jeg vet at ikke alle deler den samme interessen for fugler som meg, men for de spesielt interesserte kan jeg berette mer når jeg kommer hjem.
Kveldens begivenhet var Bibel Club hjemme hos Inger. Et fantastisk konsept hvor hun har engelskundervisning gjennom å lese engelsk bibel - med et pedagogisk opplegg i bunnen. Bibel Club starter med at vi spiser, og denne gangen lagde jeg skikkelig hjemmelaga pizza til folket, og Heidrun og Inger lagde sjokoladepudding og vanliljesaus. Begge deler var sikre vinnere! Etter pizzaen var det tid for litt seriøst opplegg.
Vi var samlet 9 stk, 3 nordmenn, 2 amerikanere og 4 japanere. Av de fire siste var tre ikke kristne. Dagens tema kretset rundt Joh 1, 1-14, om Ordet og om Lyset. Det kan ikke forklares hvordan det føltes å sitte og fortelle og forklare hva som menes, prøve å gi dem et bilde av hva Jesus har gjort - og at vi mennesker trenger å ta i mot budskapet om Jesu død i vårt sted i hjertet for å bli frelst. Jeg satt med frysninger på ryggen store deler av kvelden!
Etter bibelclub ble vi sittende å prate med Mari, som nå går 4/5 år på engelskutdanning ved universitetet i Matsue. Hun kom til Bibel Club for noen måneder siden, og er en av de mest ivrige. Vi pratet om alt mulig - fra kristen tro til hva vi gjør på fritida. Vi merker at japansk ungdom fester seg ved mennesker som bryr seg! Det trengs flere misjonærer her ute - masse misjonærer - som kan virke både i ungdomsmiljøet, eller i andre settinger som hvor de fungerer bedre. Tenk hvis noen hadde begynt å studere ved universitetet i Matsue - og startet bibelgrupper og møter blant universitetsungdommen? Det er fantastiske muligheter!
Et eksempel på utradisjonell misjonering. Jorun Svela fra Vea bor nå i Kobe, og går for tiden på skole for å lære japansk. Dette er et toårig opplegg, og er det hun primært skal bruke tida på. Men som hun sier selv blir det for lite givende å bare sitte å lese japansk, hun må gjøre noe for mennesker! Så hun bruker det hun kan best (eller i hvertfall godt) - shopping - til å gå rundt i hele Kobe å prate med butikkeiere, kelnere eller de hun kommer over. Etterhvert har hun blitt en kjent skikkelse i bybildet - og skaffer seg stadig større kontaktnett. I møte med mennesker er hun veldig klar på hvilken rolle hun har - kristen misjonær - men det skremmer tydeligvis ikke japanerne! Hun har virkelig en gave i forhold til å prate med mennesker - men hun ønsker seg flere misjonærer ut hit. De trengs over alt!
Vi traff en kjempehyggelig gjeng som var svært interessert i å snakke engelsk og å høre hva vi drev med! Dette virker som en veldig bra plass å drive misjon! Flere av ungdommene som kom til dette treffet har vært innom bibelclub hjemme hos Inger - kombinasjonen bibel og engelskundervisning ser ut til å fungere godt!
Etter lunch på universistetet dro vi avgårde til en fuglepark som ligger like i nærheten av Matsue - Matsue Vogel Park (på tysk for sikkerhets skyld). Der hadde de en stor samling med ugler, mange tropiske fugler, ender og gjess, emu og fasaner og en gjeng med pingviner! Jeg vet at ikke alle deler den samme interessen for fugler som meg, men for de spesielt interesserte kan jeg berette mer når jeg kommer hjem.
Kveldens begivenhet var Bibel Club hjemme hos Inger. Et fantastisk konsept hvor hun har engelskundervisning gjennom å lese engelsk bibel - med et pedagogisk opplegg i bunnen. Bibel Club starter med at vi spiser, og denne gangen lagde jeg skikkelig hjemmelaga pizza til folket, og Heidrun og Inger lagde sjokoladepudding og vanliljesaus. Begge deler var sikre vinnere! Etter pizzaen var det tid for litt seriøst opplegg.
Vi var samlet 9 stk, 3 nordmenn, 2 amerikanere og 4 japanere. Av de fire siste var tre ikke kristne. Dagens tema kretset rundt Joh 1, 1-14, om Ordet og om Lyset. Det kan ikke forklares hvordan det føltes å sitte og fortelle og forklare hva som menes, prøve å gi dem et bilde av hva Jesus har gjort - og at vi mennesker trenger å ta i mot budskapet om Jesu død i vårt sted i hjertet for å bli frelst. Jeg satt med frysninger på ryggen store deler av kvelden!
Etter bibelclub ble vi sittende å prate med Mari, som nå går 4/5 år på engelskutdanning ved universitetet i Matsue. Hun kom til Bibel Club for noen måneder siden, og er en av de mest ivrige. Vi pratet om alt mulig - fra kristen tro til hva vi gjør på fritida. Vi merker at japansk ungdom fester seg ved mennesker som bryr seg! Det trengs flere misjonærer her ute - masse misjonærer - som kan virke både i ungdomsmiljøet, eller i andre settinger som hvor de fungerer bedre. Tenk hvis noen hadde begynt å studere ved universitetet i Matsue - og startet bibelgrupper og møter blant universitetsungdommen? Det er fantastiske muligheter!
Et eksempel på utradisjonell misjonering. Jorun Svela fra Vea bor nå i Kobe, og går for tiden på skole for å lære japansk. Dette er et toårig opplegg, og er det hun primært skal bruke tida på. Men som hun sier selv blir det for lite givende å bare sitte å lese japansk, hun må gjøre noe for mennesker! Så hun bruker det hun kan best (eller i hvertfall godt) - shopping - til å gå rundt i hele Kobe å prate med butikkeiere, kelnere eller de hun kommer over. Etterhvert har hun blitt en kjent skikkelse i bybildet - og skaffer seg stadig større kontaktnett. I møte med mennesker er hun veldig klar på hvilken rolle hun har - kristen misjonær - men det skremmer tydeligvis ikke japanerne! Hun har virkelig en gave i forhold til å prate med mennesker - men hun ønsker seg flere misjonærer ut hit. De trengs over alt!
torsdag, desember 4
Fellowshippu og avreise til Matsue
Dagens hovedbegivenhet var det såkalte Fellowship, eller fellowshippu som de sier her i Japan. Det japanske språket er bygget opp av 5 vokaler og konsonantlyder, og en konsonant blir alltid etterfulgt av en vokal(unntatt n). Dermed blir det litt vanskelig med alle de utenlandske ordene som slutter på konsonanter. Det er faktisk litt morsomt, for hvis du snakker vanlig engelsk så kan de av og til slite litt med å forstå, men hvis du putter på u etter ord som slutter på en konsonant så forstår de med en gang. Derav fellowshippu.
Nu vel, det var en digresjon.
Fellowship er en utvidet lunch. Denne gangen var det julefellowship med ekstra god mat, og med fremføring av forskjellige innslag elevene har planlagt og øvd på. Det var synging, fløytespilling, og ikke minst så har elevene et ensemble(tror jeg det heter) hvor de spiller på klokker. Kjempekult og imponerende å høre på!
Nu vel, det var en digresjon.
Fellowship er en utvidet lunch. Denne gangen var det julefellowship med ekstra god mat, og med fremføring av forskjellige innslag elevene har planlagt og øvd på. Det var synging, fløytespilling, og ikke minst så har elevene et ensemble(tror jeg det heter) hvor de spiller på klokker. Kjempekult og imponerende å høre på!
De hadde også et kor som sang - to sanger som er velkjent på norsk ("blott en dag" og "min Jesus lever") i tillegg til en barnesang med bevegelser. Følg spesielt godt med på Heidrun som gjør et ærlig og redelig forsøk på å henge med:-) Tror forresten teksten er ca lik " Guds kjærlighet er rundt om meg".
Nedenfor kommer en liten bildeserie fra samlingen.
Fra samlingen bar det rett ned til bussen til Matsue. Byen ligger på andre siden av Japan, mot Korea og Japanhavet.
Her holder Inger Valbø til, en norsk misjonærdame fra Sundmøre som har hatt Jan Maguns som elev. Skulle hilse så mye! Her skal vi være frem til mandag morgen, og skal delta på ungdomskveld (bibel club), og vi skal en tur til universitetet for å treffe japansk ungdom. Det blir kjempespennende!
Da tar jeg kveld her fra Japan - ha en flott dag på DB.
Ærbødixt Tarjei
Julen kommer!
I går kveld ble vi invitert hjem til en av lærerne på bibelskolen. Der hadde de pyntet til jul og samlet en gjeng for å synge julesanger. Opplegget var at vi sang første verset av 19(tror jeg) julsanger, noe som tok 15 minutter akkurat. Så hadde vi litt drøs, før vi sang gjennom et hefte med litt ukjente julesanger slik at vi kunne utvide horisonten. Til slutt fremførte Heidrun og jeg et par norske julesanger - Stille natt og Det lyser i stille grender.
"Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg!"
Onsen - Japansk bad ruler
Her om kvelden tok vi en tur ned i et av de japanske badene her i byen - onsen som det kalles på lokalspråket. Det er rett og slett masse basseng med temperatur rundt 41-43 grader, med bobler, farge på vannet o.l. Menn og kvinner er i hver sine bygg, av den naturlige årsak at man går nakne. Jepp. Før man går i bassenget sitter man foran et speil og skrubber seg helt rein, og så er det bare å lene seg bakover og slappe av. Etter 1,5 time følte jeg meg relativt kokt, men vi hadde også et lite basseng på 17 grader til avkjøling...
Japansk bad kan anbefales på det varmeste!
Japansk bad kan anbefales på det varmeste!
Prat med rektor
I går traff jeg en helt fantastisk fyr ved navn Ritsu Takuwa - rektor ved Bibelskolen. Den mannen har utrolig mye å gjøre, men det ser ikke ut som det preger han nevneverdig. Jeg fikk avtalt én time i går til intervju - så her kommer en liten presentasjon.
Før han ble rektor jobbet han som generalsekretær i VJELK, Vest Japan Evangeliske Lutherske Kirke.
Hvilken betydning tror du bibelskoleåret har for studentene?
- Det å være her har stor betydning for frelsesvisshet. Denne bibelskolen er den eneste i Japan hvor man lever og studerer sammen. Det er en lærdom for livet og en enorm mulighet til å gå dypere inn i Guds Ord. Mange får også et kall i løpet av året, eller har et sterkt ønske om å få se hva som er Guds vilje med livet. Vi legger opp til mye bønn og bibellesing.
Hva tenker du om dagens situasjon med få studenter - er det aktuelt å prøve å tilpasse seg det japanske systemet for å gjøre det letter å søke på bibelskolen?
- Det å tilpasse seg det japanske systemet er vanskelig. Dagens situasjon med dårligere tider, pressa situasjon og et vanskelig jobbmarked kan også være en mulighet for en slik skole. Nøden fremkaller behov for noe dypere.
Hva tenker du om at flere og flere pensjonister begynner på bibelskole?
- Det har jo sammenheng med det som er nevnt tidligere. Nå er aldersspennet på skolen ca 20 - 60 år, og vi synes det er flott å også ha pensjonister i miljøet. Å gå her er også et livsstudium - og da er det veldig pluss med stort aldersspenn!
Hvilken betydning har pengene vi samler inn?
- Tidligere fikk studentene stipend gjennom misjonen, men i dag betaler de fleste selv. Selv om kirken her har økt støtten til skolen, er det fortsatt ikke nok til den daglige drifta. Pengene dere samler inn er utrolig viktige, og en stor motivasjonskilde for oss!
Tror du flere ville søkt bibelskolen hvis de fikk stipend?
- Ja det er jeg nesten sikker på. Noen får stipend i dag, men det er kun for dem som virkelig har behov for det. Mange ville nok sett på det som en ekstra trygghet at økonomien var sikret.
Har dere noen inntakskrav?
- Vi har satt minimumsalderen til 17 år, ca samtidig som de er ferdig på highschool her ute. I tillegg må de ha vært døpt i minst ett år, de må ikke ha store problemer, og så må de ha en anbefaling fra presten i menigheten.
Har du noen avslutningsord?
- Dette er en liten skole - men det er viktig å ta til seg av evangeliet! Det er den største skatten vi har! Selv om vi er den minste bibelskolen i Japan, tjener vi med glede - og har ordet om korset i sentrum for alt vi driver med!
Hilser med Rom 8,1:
Han heter altså Ritsu Takuwa - er 62 år og kommer fra en by som heter Matsue (vi drar dit i dag). Han er som nevnt rektor på bibelskolen, men i tillegg er han sjef for radioarbeidet som drives fra skolen - og er også med i mange komiteer. Hvordan får han tid til alt dette? Joda, han starter dagen klokken 06:30 med å vaske skolen sammen med elevene - deretter, kl 08, legger han til rette slik at radioarbeidet går greit. Resten av dagen går med til overnevnte stilling som rektor og komitéarbeid. Og arbeidsdagen avsluttes med at han forlater bygget som sistemann klokken 22:00. Altså en normal arbeidsdag på, hold deg fast, 15,5 timer! Jeg sa at i Norge ville han sannsynligvis vært fengslet for ekstrem overtredelse av arbeidsmiljøloven - men da bare lo han og sa at han trives utrolig godt i jobben:-) I tillegg til alt dette reiser han rundt i flere forskjellige menigheter på søndagene og taler.
Før han ble rektor jobbet han som generalsekretær i VJELK, Vest Japan Evangeliske Lutherske Kirke.
Hvilken betydning tror du bibelskoleåret har for studentene?
- Det å være her har stor betydning for frelsesvisshet. Denne bibelskolen er den eneste i Japan hvor man lever og studerer sammen. Det er en lærdom for livet og en enorm mulighet til å gå dypere inn i Guds Ord. Mange får også et kall i løpet av året, eller har et sterkt ønske om å få se hva som er Guds vilje med livet. Vi legger opp til mye bønn og bibellesing.
Hva tenker du om dagens situasjon med få studenter - er det aktuelt å prøve å tilpasse seg det japanske systemet for å gjøre det letter å søke på bibelskolen?
- Det å tilpasse seg det japanske systemet er vanskelig. Dagens situasjon med dårligere tider, pressa situasjon og et vanskelig jobbmarked kan også være en mulighet for en slik skole. Nøden fremkaller behov for noe dypere.
Hva tenker du om at flere og flere pensjonister begynner på bibelskole?
- Det har jo sammenheng med det som er nevnt tidligere. Nå er aldersspennet på skolen ca 20 - 60 år, og vi synes det er flott å også ha pensjonister i miljøet. Å gå her er også et livsstudium - og da er det veldig pluss med stort aldersspenn!
Hvilken betydning har pengene vi samler inn?
- Tidligere fikk studentene stipend gjennom misjonen, men i dag betaler de fleste selv. Selv om kirken her har økt støtten til skolen, er det fortsatt ikke nok til den daglige drifta. Pengene dere samler inn er utrolig viktige, og en stor motivasjonskilde for oss!
Tror du flere ville søkt bibelskolen hvis de fikk stipend?
- Ja det er jeg nesten sikker på. Noen får stipend i dag, men det er kun for dem som virkelig har behov for det. Mange ville nok sett på det som en ekstra trygghet at økonomien var sikret.
Har dere noen inntakskrav?
- Vi har satt minimumsalderen til 17 år, ca samtidig som de er ferdig på highschool her ute. I tillegg må de ha vært døpt i minst ett år, de må ikke ha store problemer, og så må de ha en anbefaling fra presten i menigheten.
Har du noen avslutningsord?
- Dette er en liten skole - men det er viktig å ta til seg av evangeliet! Det er den største skatten vi har! Selv om vi er den minste bibelskolen i Japan, tjener vi med glede - og har ordet om korset i sentrum for alt vi driver med!
Hilser med Rom 8,1:
"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. "
onsdag, desember 3
Litt nyanseringer
Jeg fikk en ganske sterkt reaksjon i forhold til det vi så i templene, rundt ofring og tilbedelse i kombinasjon med salgsboder og liknende. Har nyansert teksten noe etter litt mer informasjon fra Marit - stedlig representant i Japan. Det er en balansegang å ikke harselere med andres tro, samtidig som man kan være kritisk. Mennesker som søker med et oppriktig hjerte har krav på vår respekt. Det jeg er mest kritisk til er de som driver økonomisk buisness på andres leting etter sannheten. Beklager hvis jeg har uttalt meg på en feil måte.
Tarjei
Tarjei
Med lupe på bibelskoleelevene
Da er det tid for å ta en nærmere kikk på elevene som går på bibelskolen i år. For tiden er det fire faste elever og ti stk som er deltidsstudenter. Det er ikke så mange krav til elevene, men de har satt minimumsalder på 17 år som er omtrent når de er ferdig på highschool. I tillegg må du ha vært døpt i minst ett år - og ha anbefaling fra pastoren i menigheten på hjemstedet. Aldersspriket er relativt stort her på bibelskolen, i år spenner det fra 18 til 60 år!
Han leste hver dag...
En dag han gikk til gudstjeneste i hennes kirke møtte han Jesus!
Da så han hva han hadde i Jesus - og regner seg som frelst fra den dagen - det er seks år siden.
Nå blei det ikke noe med dattera til pastoren - men han møtte Jesus!
Herrens veier...
Tak fikk kall fra Gud til å bli pastor - og derfor har han sluttet i en jobb på papirfabrikk og begynt på bibelskolen. Her tar han ett år - og så skal han gå tre år på KLTS (Teologisk seminar).
Hireaki Yamashda
Nå etter at hun begynte her på bibelskolen har hun i større og større grad sett hvor mye velsignelse det gir. Hun utvider stadig horisonten, kommer dypere inn i skriften og lærer Jesus bedre å kjenne!
Jeg spurte henne om hun hadde fått lys over noen nye sannheter, ting hun ikke hadde sett/tenkt på før. Da svarte hun kontant at hun mer og mer ser hvor avhengig hun er av Gud, skaperen som opprettholder alt, og er alt! At hun er totalt hjelpesløs uten han - at det eneste som gjelder er å legge det i Hans hender.
Hun hilser med Fil 4, 4-7:
Just call me "Tak"
Han leste hver dag...
En dag han gikk til gudstjeneste i hennes kirke møtte han Jesus!
Da så han hva han hadde i Jesus - og regner seg som frelst fra den dagen - det er seks år siden.
Nå blei det ikke noe med dattera til pastoren - men han møtte Jesus!
Herrens veier...
Tak fikk kall fra Gud til å bli pastor - og derfor har han sluttet i en jobb på papirfabrikk og begynt på bibelskolen. Her tar han ett år - og så skal han gå tre år på KLTS (Teologisk seminar).
Hideaki Katayama
"Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» "
Dette verset kom til han i en periode hvor han sterkt vurderte å ta selvmord - men etter at han ble frelst ble han løst fra dette! Han giftet seg og har tre unger. Den eldste datteren er gift og har to barn. Både mor, far og bestefaren er/var kristne, men kona bekjenner seg ikke som kristen. Allikevel er hun positiv til kristendommen!
Hideaki kommer fra en øy i en innlandssjø i Vest-Japan. Med et innbyggertall på 1000 er stedet nesten ikke å regne for et sted i Japansk sammenheng. Her florerer millionbyene - men det finnes altså unntak.
Hideaki ble frelst mens NLM hadde en norsk misjonær på stedet (Reime) - og opp gjennom årene har det vært ulike misjonærer på stedet. For fem år siden dro den siste misjonæren hjem, en finsk misjonær som måtte dra hjem pga at kona var syk. Kirken ble da uten pastor en periode, men de har hatt en pensjonert japansk pastor som har virket i den siste tiden. Hideaki går på bibelskole for å bli bedre rustet til å være en ressurs på hjemplassen. Å dra på bibelskole som pensjonist, slik han gjør, blir mer og mer vanlig i Japan.
Han presiserer hvor takknemlig de er for alle misjonærer og all støtte som misjonen har bidratt med opp gjennom årene!
Hireaki Yamashda
Nå etter at hun begynte her på bibelskolen har hun i større og større grad sett hvor mye velsignelse det gir. Hun utvider stadig horisonten, kommer dypere inn i skriften og lærer Jesus bedre å kjenne!
Jeg spurte henne om hun hadde fått lys over noen nye sannheter, ting hun ikke hadde sett/tenkt på før. Da svarte hun kontant at hun mer og mer ser hvor avhengig hun er av Gud, skaperen som opprettholder alt, og er alt! At hun er totalt hjelpesløs uten han - at det eneste som gjelder er å legge det i Hans hender.
Hun hilser med Fil 4, 4-7:
"4Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus."
og med Joh 15, 4-5:
"Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre."
Et par kuriositeter
Til Øyvind!
Relativt mange kule/rare/spesielle biler her borte. Her er et lite knippe.
Til Ingve!
Har kommet over noen elektriske installasjoner her borte som jeg tror vil bringe deg i krampegråt. Siden du ikke har muligheten til å se de selv, legger jeg ut bilder i stedet. Enjoy!
Relativt mange kule/rare/spesielle biler her borte. Her er et lite knippe.
Til Ingve!
Har kommet over noen elektriske installasjoner her borte som jeg tror vil bringe deg i krampegråt. Siden du ikke har muligheten til å se de selv, legger jeg ut bilder i stedet. Enjoy!
tirsdag, desember 2
Tur til Kyoto - lære kultur, religion og samfunn på én dag (Japansk turistmodell)
Dagens prosjekt var som følger: Bli kjent med kultur, religion og samfunn. En relativt ambisiøs oppgave, men vi hoppet i det med friskt mot - og turen gikk altså til Kyoto. Kyoto ligger ca 50 min fra Kobe med tog, litt inn i landet.
Kyoto er en av byene i Japan med mest bevarte kulturelle minner. Det florer av slott, palasser og templer. En av grunnene til at byen er så godt bevart er at amerikanerne droppet å bombe byen under 2.verdenskrig, nettop pga alle disse kulturminnene. Min påstand er at dette må være den surrealistiske varianten av verditenkning under en krig. Man dropper å bombe en by på grunn av kultur, men tar livet av over 200 000 mennesker et annet sted...Uansett - byen er stinn av kulturelle skatter, og guidet av Lise og Helgi skulle vi prøve å komme gjennom de viktigste innslagene på én dag.
Vi startet med gullpaviljongen, et gullforgylt tempel med røtter tilbake til 1200-tallet. Tempelet kom på verdens kulturarvliste i 1994. Restaurering av tempelet har pågått over en lengre periode, og ble fullført i 2003.
Som dere ser på fargene så er det høst i Japan nå, skal sette sammen en colage litt senere så dere kan se alle de fantastiske fargene som florerer!
Tilbedelse
Over ser dere bilder fra et av templene på området rundt gulltempelet. Her påkaller man guder, skriver bønnelapper, ofrer, og betaler ganske mye penger for å få velsignelser osv. Jeg skriver et eget punkt senere med litt mer info om akkurat dette. Krever litt nærmere gjennomgåelse...
NIJO CASTLE
Det røde tempelet
- KIYOMIZU TEMPLE -
Siste attraksjon for dagen var vintertempelet som ligger oppe i åssiden mot øst. Dette tempelet var ganske stort - og bygd litt annerledes enn de andre som lå nede på flata. Her fikk vi med oss solnedgangen - og det ble mulighet for å ta mange fine bilder! Og så fikk vi se hvor fort solnedgangen går på sydligere breddegrader. Har aldri sett sola bevege seg så fort! Også ved dette tempelet ble det i stor stil ofret og tilbedt - på ulike måter. Hellige kilder, dinge med bjeller, bønnelapper - osv osv. Se punkt nedenfor for mer informasjon.
Jeg lovte nærmere info om tilbedelse i templene. Nå må det skilles mellom "kjente" templer og tradisjonelle templer hvor turistene ikke kommer. Selv om de mener det seriøst begge plasser så er det ikke handling og salg ved de tradisjonelle templene. Der foregår det meste i stillhet - en mer verdig og seriøs "setting" rett og slett.
Men i forhold til templene som er turistatraksjoner er det en skikkelig surrealistisk greie her borte. Når du går rundt på området så har du følelsen av å være på tivoli, eller en eller annen kapitalistisk showbiz-greie, hvor noen har funnet ut at søken etter sannhet kan åpne lommebøkene til folk. Hellige vannboller, bønnelapper, lykkekasser - rett og slett nesten alt mulig. Religion og penger har jo vært big buisness før, og det funker enda. Fikk sterke assosiasjoner til filmen om Martin Luther og scenene fra Peterskirken i Roma - med avlatshandel osv. Når du går rundt sammen med alle japanerne har du en følelse av at det ikke stikker så dypt, at det hele er en kulturell greie, men misjonærene her ute forteller at sannheten er en ganske annen. F.eks. når kristne japanere døper ungene sine er det en del som også tar dem med til Shinto-templer osv. De klarer ikke å gi slipp på det gamle.
Japanerne har tradisjonelt mange rituelle handlinger rundt forskjellige stadier i livet. Forbønn ved fødsel, 1,3,5,7 år og liknende, og mange andre handlinger som de er sterkt knyttet til. Når de tar imot frelsen henger dette fortsatt sterkt i. For å møte dette lager mange av menighetene alternativer - for eksempel barnevelsignelser. Noe samme prinsippet som humanetisk forbund gjør i Norge. Men de gjør det kun der det er forenelig med den kristne tro.
Jeg tenkte ikke så mye over disse offer- og tilbedelseshandlingene mens vi gikk rundt - men i kveld datt det inn i hodet mitt: Dette er sannheten de søker!?! Jo mer jeg har tenkt på det, jo mer ser jeg hvor tomt det er. Når jeg setter det opp mot det vi kristne tror på blir forskjellen himmelvid (bokstavelig talt). Rett og slett en tankevekker!
Det var turen til Kyoto i grove trekk - som dere sikkert skjønner var det ganske masse inntrykk på én gang. Vi fikk også erfart japansk kollektivkultur - og det kan bekreftes at det er trangt på busser i Japan - veldig trangt...
Høstfarger
Solnedgang
Det var alt for i dag ... og mer enn nok:-)
GOD NATT!
mandag, desember 1
Møte på Rokko Island, Jordskjelvmuseet og Kobe sentrum
Søndagens program startet med søndagsskole og møte i menigheten på Rokko Island. Den holder til i et flott kirkelokale i kjelleren på en blokk, og brukes som alt fra kirke til barnehage.
Etter søndagsskolen var det klart for vanlig møte. Siden november dette året har 5 søndager hadde menigheten spurt en av de eldre kristne mennene om å holde tale, for første gang i livet! Mannen hadde en fantastisk utstråling – og hadde en flott tale, inkludert bruk av powerpoint, hvor han dro paralleller mellom mennesker og eselet. Vi forstod ca ingenting av det som ble sagt, men heldigvis hadde vi Liv som satt ved siden av og skrev referat fortløpende...Møte var oppbygd mye som et vanlig norsk bedehusmøte – men med en egen barneavdeling først. Kidstime! Det fungerte veldig greit, og så gikk barna ut under talen.
Etter talen blei Heidrun og jeg utfordra til å synge og spille, så vi dro til med den eneste engelske sangen vi kunne fra «Rødboka» som har juleinnhold: « Long time ago». Dermed var julestemningen satt, og første søndag i advent hadde fått i hvert fall litt julepreg:-)
Etter møtet dro vi ut på søndagsmarkedet på Rokko Island, mye det samme som loppemarked. Noe fint, men mye ubrukelig rett og slett...som vanlig loppemarkeder med andre ord.
I 1995 var det et stort jordskjelv med episentrum rett utenfor Kobe. Det var en voldsom katastrofe, over 6200 mennesker omkom, og over 240 000 bygninger raste sammen! Spesielt mange gamle treboliger raste sammen, og også store deler av highwayen ble totalskadet(se bilde). Det tok over ti år før byen var helt tilbake – men fortsatt er det mange som er merket av tragedien. Mange hadde ikke forsikring mot jordskjelv, og for en god del eldre var det en katastrofe fordi de ikke fikk lån til nytt hus. Dermed ble det en forskyvning i Kobe – mange eldre ble puttet inn i store blokker, mens yngre mennesker bygde eneboliger.
I etterkant av dette jordskjelvet laget de et museum, Jordskjelvmuseet, som viser info om jordskjelvet og konsekvensene, samt driver informering om hvordan man kan forhindre at en slik katastrofe skjer en gang til. Bygget er veldig spesielt arkitektonisk, det består utvendig kun av glass - og er spesielt sikret for å motstå jordskjelv.
Søndagsskolen gikk for seg med andakt, sang og kollekt, mye likt som i Norge i grunnen. En finsk misjonær hadde andakten – kvinnen med de ti sølvpengene. Det var ti unger på søndagsskolen,
noe som der i menigheten var veldig bra oppmøte.
noe som der i menigheten var veldig bra oppmøte.
Etter søndagsskolen var det klart for vanlig møte. Siden november dette året har 5 søndager hadde menigheten spurt en av de eldre kristne mennene om å holde tale, for første gang i livet! Mannen hadde en fantastisk utstråling – og hadde en flott tale, inkludert bruk av powerpoint, hvor han dro paralleller mellom mennesker og eselet. Vi forstod ca ingenting av det som ble sagt, men heldigvis hadde vi Liv som satt ved siden av og skrev referat fortløpende...Møte var oppbygd mye som et vanlig norsk bedehusmøte – men med en egen barneavdeling først. Kidstime! Det fungerte veldig greit, og så gikk barna ut under talen.
Etter talen blei Heidrun og jeg utfordra til å synge og spille, så vi dro til med den eneste engelske sangen vi kunne fra «Rødboka» som har juleinnhold: « Long time ago». Dermed var julestemningen satt, og første søndag i advent hadde fått i hvert fall litt julepreg:-)
Etter møtet dro vi ut på søndagsmarkedet på Rokko Island, mye det samme som loppemarked. Noe fint, men mye ubrukelig rett og slett...som vanlig loppemarkeder med andre ord.
I 1995 var det et stort jordskjelv med episentrum rett utenfor Kobe. Det var en voldsom katastrofe, over 6200 mennesker omkom, og over 240 000 bygninger raste sammen! Spesielt mange gamle treboliger raste sammen, og også store deler av highwayen ble totalskadet(se bilde). Det tok over ti år før byen var helt tilbake – men fortsatt er det mange som er merket av tragedien. Mange hadde ikke forsikring mot jordskjelv, og for en god del eldre var det en katastrofe fordi de ikke fikk lån til nytt hus. Dermed ble det en forskyvning i Kobe – mange eldre ble puttet inn i store blokker, mens yngre mennesker bygde eneboliger.
I etterkant av dette jordskjelvet laget de et museum, Jordskjelvmuseet, som viser info om jordskjelvet og konsekvensene, samt driver informering om hvordan man kan forhindre at en slik katastrofe skjer en gang til. Bygget er veldig spesielt arkitektonisk, det består utvendig kun av glass - og er spesielt sikret for å motstå jordskjelv.
Jordskjelvet la store deler av Kobe i ruiner, og når de bygde opp på nytt, så bygde de en pen og organisert by – slik at det er stor forskjell på det nye og det gamle. Det gamle er et saftig rot, skikkelig kaosby, mens det nye er veldig strigla.
Etter jordskjelvmuseet tok vi en sentrumstur i handlegatene og fikk en real omvisning av Liv. Etter en lengre tur som ble avsluttet på Starbucks dro vi opp til Aiotani – som er bydelen hvor bibelskolen ligger. Her ble vi innkvartert, og presentert for Marit som er stedlig representant her i Japan. Deretter ble vi presentert for årets ettåringer her i Kobe, Lise og Helgi Jacobsen. De var guider på dagens tur til Kyoto. Fantastisk flotte mennesker alle sammen – og det blir kjempegøy å bli bedre kjent!
Så langt alt vel. Neste post er dagens tur til Kyoto, men den fortjener en egen overskrift...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
